Så var det endelig klart for en av turens høydepunkter, Salar de
Uyuni, Saltsjøen. Saltsjøen er verdens største saltsjø med en
overflate på 10 582 Km2 og ligger 3650 meter over havet.
Hele lørdagen gikk til kjøring gjennom det flotte landskapet.
Flotte fjell og lamaer langs veien. Den første overnattingen skulle
være den varmeste, det var jo bare -25 grader...Hurra for varme
dager i Bolivia. Etter en kald natt sto vi opp kl 5 for å se
soloppgangen ved gaysiene. Det var flott, vi hadde lyst til å være ute å ta masse bilder, men det var så kaldt. Gjennom hele
dagen kjørte vi gjennom flotte fjellområder og fine laguner. Fjellene var røde, gule og enormt store. Det var overveldene og masse inntrykk å ta inn. I de mange lagunene fantes det flaminkoer. Det er spesielt tre søramerikanske
flamingoarter man kan se her: Chileflamingo, punaflamingo og
andesflamingo. Guaiden vår var super søt og stoppet mange steder så
vi kunne ta bilder. Alt strevet dagen før virket plutselig verdt det
!!!
Dag nr 2 satt vi også i bilen 0530 for å få med oss soloppgangen
på saltflakene. For en flott soloppgang !!!:) Mens vi kjørte på
saltflakene lurte plutselig sjoføren på om vi ville kjøre. Så
hurra for meg som kan si jeg har kjørt i Bolivia, på saltflakene.
Vi hoppet ut av bilen og endelig var det på tide å ta de typiske
bildene som vi har sett så mange andre turister har tatt ved
saltsjøen. Cecilie hadde kost seg i leketøysforetningen så vi var
forberedt med det norske flaget, pokal og dinosauruser. Dettte var
gøy :)
Ettter 1,5 dag uten bekymringer, dukket tankene om hvordan vi skulle
komme oss tilbake til La Paz igjen. Blokadene og streiken hadde blitt
verre. Turistene gikk i streiketog for å komme seg ut av byen, en
person var blitt bortført og folk begynte å bli voldelige. Bilen
vår hadde nesten ikke mer bensin, så vi var nødt til å komme oss
inn i Uyuni igjen. Med positive tanker prøvde vi å kjøre småveier
for å unngå blokadene. Vi kjørte over gress sletter og steiner i
en fei. Helt til en hvit bil kom kjørende mot oss i en fei. 3 menn
hoppet ut av bilen og tok opp steiner for å kaste mot bilen vår som
hadde litt for lite bensin og hadde problemer med å snu og komme oss
bort...Etter noen minutter med dødsangst kom vi oss bort fra den
hvite bilen og vi måtte igjen ta på oss sekkene og være pakkesler
for å komme oss gjennom blokadene.
Når vi var inne i Uyuni igjen var det jo selvfølgelig ingen måte
og komme seg ut igjen. Hva gjør vi ?? Joda vi ble smuglet ut av byen
når mørket hadde senket seg. Vi måtte gå i små grupper for å
ikke virke mistenkelige. Vi gikk i små sidegater og inn i en bakgate
der det var 2 biler som pakket sammen tingene våre og smugleferden
var igang. Vi kjørte gjennom byen, sakte uten lys....Tenk om noen
oppdager oss? Vi måtte betale dyre dommer for denne «smuglingene»,
men det er vel en ganske stor risiko for bolivianerne som hjalp oss
gjennom blokadene. Time etter time satt vi med knærne i ansiktet og
de 10 timene turen skulle ta ble til 12, 15 og vips 20 timers
kjøretur pga alt for mange blokader. Men for å se det på den
positive siden: hvem kan vel si de har kjørt gjennom saltflakene
både på dagtid og på nattetid for å bli smuglet ut av en by ?
Slite og venter på å bli smuglet ut av byen :P
2 kommentarer:
Ser fantastisk ut!
Ser ut som dere har har en flott tur, fantastiske bilder og mye spenning! Gleder meg til å ha dere hjemme igjen snart. Masse klemmer fra mamma :)
Legg inn en kommentar