onsdag 11. desember 2013

DIPLOM !!!:)

Idag har vi hatt en fin avsluttning her på TICC. Ruth hadde en liten tale før alle programlederne sa litt hver om hvordan det har vært disse 13 ukene. Vi fikk i oppgave å sitte 2 og 2 og dele vår beste opplevelse fra praksis. Etterpå skulle partneren vår finne et kort de syns passet til personelighet og historien. Sigrid ga meg "Evnen til å verdsette det vakre og fremragende". Det var koselig å få :)
Tilslutt fikk vi utdelt diplomer på den afrikanske måten. Tror ikke jeg har hatt det så gøy på lenge. Zainab (ansvarlig for barn under 5 år og leder for alle programansvarlig) fikk i oppdrag å lese opp alle navnene våre, med etternavn. Deretter håndhilste vi/fikk klemmer fra alle de andre samtidig som mama Mzoo laget de merkeligste hylende lydene. Skikkelig afrikanske lyder mens hun klemte og løftet, lo og felte noen tårer. Liv og røre som dette finner man ikke på en norsk sermoni ihvertfall. Takk for mange flotte uker - jenter og alle som jobber for TICC. Har hatt utrolig mange fine uker i praksis og storkost meg på turer i helgene. Vil man oppleve global sykepleie i praksis, dra til Tanga, Tanzania :):):)
 Jeg mottar mitt diplom
 Tull og tøys - mye lyd
 Hurra for meg som har bestått praksis 
Hurra :) Hongera til meg selv !:)
Hongera !!! Gratulerer til alle oss som har bestått 13 uker i praksis :) Mens vi har vært i praksis har vi skrevet oppgaven vår og har dermed en liten uke ferie på Zanzibar før jeg kommer hjem på julaften til snø og julekos :) Dette betyr endeliiig juleferie :D:D

Operasjonsdag

I Norge fikk jeg aldri vært med på operasjon pga ombygning. Derfor passet det meg svært bra å være med en dag på operasjonsstua :D

Først fikk vi være med å se den lille operasjonsstua. Her er det mye brudd og gipsing som skjer. Her fikk vi et innblikk av hvordan veneflonsetting ikke alltid er like lett og etter 4 forsøk klarte vi ikke å se på lenger. Grøss og gru tenkte vi. Klarer de ikke sette en veneflon hvordan skal da en operasjon gå?

Vi fikk på oss grønne flotte klær, munn bind og hår hette og fikk en grundig omvisning av en sykepleier som var veldig god i engelsk. Hun virket bestemt og nøyaktig. Mens vi satt og ventet på gangen surret det mange tanker rundt. Hvordan kommer dette til å gå? Kommer pasienten til å overleve?

Ble nesten litt irritert på meg selv hvor dømmende jeg kunne være, idet jeg så hvor utrolig flinke doktorene var. De satt epidural på første forsøk og gjorde jobben sin med den største nøyaktighet. Den norske jordmoren som også var med å så på, forklarte oss litt underveis og var også veldig glad for å se hvor utrolig dyktige legene var. Operasjonen gikk fort og nøyaktig. Babyen kom ut gråtende og frisk. For en fin baby :)

 Den lille operasjonssalen
Hjørne av den lille operasjonssalen
Her er jeg klar for å se min første operasjon. Føler jeg ligner litt på en pasient. 
 Gruppa er klar for operasjon 
 jordmoren pakker inn en liten ny skapning.
Da var en ny dag over og vi var fornøyde. Klar for en langhelg før siste innspurt for siste uken på TICC. Denne uken på sykehuset har vært super. Utrolig spennende :)

fredag 6. desember 2013

We make Chapatiiii

Idag har snille mama Mzoo lært oss å lage chapati. Vi har knadd, rullet, kjevlet, rullet enda mer, kjevlet enda mer og stekt chapati til den store gullmedalje. Vi startet kl 10 og var ikke ferdig før 13.00. Vet ikke om det var vi eller hun som var mest utslitt. Godt er det, men tid tar det å lage.

I starten var alle med og følgte nøye med. Vi fikk prøve og mama Mzoo rettet på oss alle. Skal man lage chapati, skal man lage chapati og da må man gjøre det rett. Under stekingen er det veldig viktig at de skal bli brune ikke sorte og du hører Mzoos stemme "Snu, snu, snu...Nei ikke snu, olje, fort fort, nei ikke så mye, snu snu, av med chapatien" Osv...Hun viste hvordan hun ville ha det, og vi prøvde så godt vi kunne. De ble suverene til at det var vår første gang!!:) Jeg har drevet å fantasert om at chapati kan være godt til tika masala, så det må mest sannsynelig testes i jula :)

Opskriften er som følger (10-12 chapati):

- 1kg hvetemel
- ca 9 spiseskjeer olje (på en slump)
- Litt salt

Bland dette sammen så du ser melet ser litt anderledes ut.
Hell oppi kokt vann ( men ikke kokende) til deigen minner om en bolledeig. Kna 5-15min.
Og nå starter jobben, som jeg skal prøve å forklare :)

Lag deigen til en middelsstor pølse og del den i små biter. Form bitene til boller ved å bruke en spesiell teknikk. Dypp bolleklumpen i mel. Deretter kjevler man deigklumpen ut og smører flaten med olje. Skjær fra midten av sirkelen og ned til kanten en rett strek og rull deigen rundt så den blir seende ut som en rose, siste delen presses inn i "rosen". Sett denne rosen på hode og dytt "stilken" ned i bolla. Da ser den igjen ut som en rundt bolle.  Kjevl den runde bolla ut igjen og legg den i en stekepanne. Stek den litt på begge sider, smør deretter olje på den siste siden. Snu den ofte og bruk mye olje.
Da var vi igang og kullet er tent
Her er alt klart
 Jeg ble Mzoos lille hjelper
 Og midt i bakingen ringte mobilen...
 Her er deigen rullet og kuttet
Rulles som en rose
 Her er bollene
 Og på tide med steking
 Jeg var første mann ut i køen for å prøve...wææ
 Og her får jeg litt hjelp av husmora selv 
Da tester jeg ut stekingen...Wæææ her skal man ha tunga rett i munn og her var det VARMT !!!
 Her kan dere se 3 ulike faser i bakingen
 Chapati smile :D Nora og Lise er fornøyde med fangsten! NAM NAM !!!

onsdag 4. desember 2013

Fødestua

Da var vi så heldige å få enda en dag på fødestua. Utrolig glad og takknemmelig. Denne gangen fikk vi være med 2 andre norske jordmorstudenter. De tok seg godt av oss og forklarte oss om hva som skulle skje og hva som skulle gjøres fra mor kom inn på sykehuset til ungen var ute. Jeg fikk være med å masere ryggen, lytte på hjerterytmen til ungen i magen og se på utstyret. Her på sykehuset må hver mor ha med seg en "fødepakke" med utstyr som koster 5000 shilling (ca 25 norske kr). Som jeg nevnte sist må hver enkelt passe på seg selv og ha med det de trenger både av mat og kangaer.
Dette må mødrene ha med på sykehuset selv
Alle babyer skal veies etter fødsel
Sug - hvis ikke alt er som det skal med ungen
Etter pushing og hyling kom det en herlig unge ut. Det var fint å se en unge som var litt mer livlig enn den forje. Babyen hadde fin farge i ansiktet og hylte. Vi fikk være med å veie ungen og vi fikk lov til å holde den. Holde en 10 minutter gammel unge var helt magisk. For en herlig liten skapning. Jeg glemte med et alt jeg hadde sett noen minutter før og forelsket meg i den lille klumpen som skulle tilbake i hendene til en stolt mor.

Jeg er så takknemmelig for at vi har fått mulighet til å være med på fødsel. Jeg har lært utrolig mye og det har vært utrolig spennende og fint. Jordmødre gjør en utrolig flott jobb.
Vi har også vært så heldige å ha 3 norske jordmødre fra sykepleie forbundet boende her i Tanga samtidig som oss. De har vært til stor hjelp i ulike praksis områder. De har vært gode veiledere og  vi kan ta opp vanskelige temaer med dem. Ta gjerne en titt på den fine bloggen de skriver: http://nsf-tanga.blogspot.com/
 Her lærer vi å pakke inn en herlig unge i kanga. Vi har fått samtykke til å ta disse bildene.

tirsdag 3. desember 2013

En liten smakebit av sykehus i Afrika

HURRA! Vi fikk en ekstra uke på sykehuset. Fornøyde dro vi igjen på oss uniformer og var klare for sykehuset. Nora og jeg startet uken på barneavdelingen.

Svetten randt og det luktet antibiotika i hele gangen. Antibiotika lukten ble sterkere og sterkere jo nærmere vi kom avdelingen. Vi ble møtt av 2 afrikanske studenter som snakket godt engelsk og forklarte oss litt om avdelingen og tok oss med på omvisning. Vi så oss rundt med store øyne. Ganske stor forskjell på denne barneavdelingen iforhold til barneavdelingen jeg hadde praksis på hjemme i Norge.

Vi brukte dagen til å stille leger og sykepleiere spørsmål. De tok seg tid til å svare på spørsmål, noe vi syns var veldig fint.

Mange av barna hadde feber og malaria. De lå helt slått ut på sengekanten i rommene uten vifte. Vi fulgte spesielt et barn som var helt utslått, bevist løs til tider. Jeg vil ikke kritisere arbeidsmetoden her nede for mye, jeg vet de ikke har samme ressurser som oss i Norge, men Nora og jeg ble ganske frustrerte når det tok så lang tid før de satte igang behandling. Hvor var den intravenøse væsken? Hvor var saften /glukosen for å få opp blodsukker? Hvor var paraceten? Hvor var omtanken for mor som var ung og utslitt?

Når du står på sykehuset som sykepleier student og legen spør hvorfor det er viktig med intravenøs væske når barnet er dehydrert og har feber...hvordan ordlegger man seg da?

På slutten av dagen kom Zainab opp og var enige i våre tanker og snakket med helsepersonell. Hun er så omsorgsfull og flink både med barna og foreldrene. Alt i alt følte jeg vi hadde en innholdsrik dag. Nora og jeg reflekterte veldig mye på avdelingen og jeg fant ut at jeg kanskje kan litt mer enn hva jeg trodde. Det var en god følelse.

 Ser ganske folketomt ut
 Tomme senger

 Utsikt til den tomme sengeposten fra kontoret
Vi har også fått være med på Hiv klinikk. På den ene avdelingen er det kontroll av barn som kan være hiv positive pga foreldre og på den andre klinikken var det for alle med hiv. Det var veldig spennende å få et innblikk i tiltak som blir satt igang for disse pasientene.
 Plakat om hiv som hang på kontoret
 Hiv klinikk

søndag 1. desember 2013

Heeeelg !

For hver dag som går blir det varmere og varmere her i Tanzania og det nærmer seg slutten på oppholdet. Dette var min siste helg her på TICC (neste helg skal vi på helgetur til Tembo Kijani, igjen) og vi måtte få max utbytte av helgen.

Fredag reiste jeg og 4 andre jenter til Capricorn for å sole oss og spise god pizza. Det var varmt i sola og vannet var nesten enda varmere. Timene på stranda gikk fort og Kristine og jeg avsluttet oppholdet med fiksing av tånegler og fot pleie.
Capricorn :)

 Vi ventet spente på pizza mens vi så på at de lagde maten vår 
 Vi fikk hver vår pizza - Nam
Kristine fikser føtter
Etter frokost på lørdag satt vi oss ned for å skrive ferdig oppgaven som skal leveres til uia. Problemstillingen vår er "Hvordan kan sykepleier forebygge malaria til barn under fem år?". Vi ble ferdig, det eneste som gjenstår er å lese gjennom den en siste gang for å rette skrivefeil før vi leverer. Etter flittig arbeid ble det noen timer ute i solen før vi hadde et lite vors for å dra ut på byen.
Hver dag er ikke en fest når man må skrive oppgave...
Bra man kan feire med en fest når vi ble ferdig med oppgaven !!:)
Idag er det 1 desember og sola skinner. Vi reiste til Mama Mzoos kirke for å se hvordan en afrikansk gudstjeneste foregår. Dette var virkelig en spesiell opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Presten var kledd i dress med en blå silkeskjorte og skrek preknen inn i mikrofonen og alle i rommet gjentok det han sa. Alle folkene rundt oss hoiet og skrek mens de follet hender og så bekymret ut. De levde seg virkelig inn i alt som ble sagt. Sang og musikk var det også, med lydnivå på 10 ++. Gudstjenesten varte egentlig 4t, men 1t var nok før vi dro på båttur. Vi storkoste oss på båttur til en øy  45 min fra TICC. Sola var sterk og det var utrolig varmt. Vi avsluttet dagen i twiga hall for å få litt julestemning med filmen the holliday, peppekaker og julebrus :D Julestemning på høyt nivå !!!! :D:D:D
 Gudstjenesten er i full gang
Vi fikk plasser langt fremme
Ta en titt på filmen. Det kommer ikke helt frem hvor spesiell dagen vår var, men en liten smakebit
 På vei til øya for å sole oss :)
Sitter på taket på båten, klar or soling :)
Vi var helt i julestemning med tidenes julefilm. Vi følte vi var i filmens vinterkulle når vi satt med viftene på fult. Julebrus og pepperkaker - julestemning helt til vi gikk ut av rommet og oppdaget det var mellom 25-30 grader selv om kl var 22.00 
PEPPERKAKER !!!
MELKEJOKOLADE !!! Ida og jeg har en hel melkesjokolade på deling som vi fikk av Kristine, ganske smeltet, men veldig god. Ønsker alle en fin første søndag i advent :)