lørdag 2. november 2013

Masai landsby med livet som innsats

Da var vår flotte uke i Irene over og på tide å sette snuten mot Masai landsby. Tror alle hadde litt sommerfugler i magen når vi kjørte minibuss ned til Mombo og ventet på at piki piki (motorsykkel) skulle dukke opp på Liverpool bar. Etter en stund dukket de opp og vi begynte å binde fast all bagasjen vi hadde med oss. Vi oppdaget raskt at vi hadde ALT for mye med oss. Vi hadde jo hamstret vin og alle måtte ha med seg 6 liter vann hver + vi i utgangspunktet hadde mye klær med oss.

Med livet som innsats satte vi oss på hver vår piki piki og et nytt eventyr var i gang. Hvem trenger vel fornøyelsesparker eller ekstremsport når man kan kapp kjøre på motorsykler i ingenmannsland? Du vet du skal bortafor gokk og forbi der ingen skulle tru at nokon kunne bu når man får beskjed om å kjøre piki piki fordi biler ikke kan kjøre dit. MEGET BETRYGGENDE. Vi hompet avgårde og jeg klamret meg fast i sykkelen til jeg fikk vannblemmer og sittesår. Opp og ned og der gikk kjettingen av den ene sykkelen og hjulet punkterte på den andre. Etter en god time var alle fulle av støv og tumlet seg av syklene. Vi var fremme i Masai landsbyen.
Jeg er klar for 1 times hompete tur :D

Vi hadde 3 spesielle dager. Vi ble VELDIG godt mottatt der alle ville ta på oss, snakke med oss og ha vår oppmerksomhet. Nesten ingen kunne engelsk, utenom guaiden vår Peter så vi levde på kroppspråk og dårlig swahilii. Jeg må si jeg aldri har vært med på noe lignende. Sove i bæsje hytter på skin, gå i masaiklær og oppdage en enorm kulturforskjell. For noen spennende dager!! Etter en søvnløs natt ble vi dressa på masai klær etter vi kastet i oss en frokost som raskt ble dekket av fluer. Tror ikke folk aner hvor bra vi egentlig har det i Norge:)
 Frokost med masse fluer er digg :D
 Her er jeg, kledd opp som en masai foran vårt flotte hus laget av bæsj
 Nora, Ida, Kristine, Lise, Hege, Johanna, Greas og Samuel
Lise steller et sår.
Kristine steller sår
 Fornøyd høvding. Høvdingen mente det var viktig med et bilde av alle han hjelpere og han selv.

Når vi kom hjem fra høvdingen og vi fant ut at klokken ikke var mer enn halv 10, mens vi trodde klokken minst var 12 fant vi ut at en masai må ha et veeeeeldig langt liv som består av veeeeeldig lange dager. Med et smil om munnen levde vi livet som en masai til kl var 3 (et halvt liv senere)  og vi var klare for å klattre opp på en fjelltopp. Vi var vel tilsammen en gjeng på 20 som gikk opp for å se på den flotte utsikten. Det var varmt, vi svettet og var fulle av sand. Men jeg er glad vi kom oss opp på toppen:)

Produktiv dag på rompa
 Kristine lærte hvordan man binder barn på ryggen
 Når tiden gikk litt sakte, satte vi igang litt leking. Utrolig populært !!!! Gøy for unga
 Tull og morro
 Fått meg noen nye masai venner
 Lise & Johanna
På toppen av fjellet
Tull og morro
Utsikt over de tørre slettenee
Sakte men sikkert kom kvelden smygende på og vi lagde oss pasta som aldri har smakt bedre. Vi danset og sang og lærte barna mange barneleker. Vi ble ganske populære. Vi hoiet og styrte på til langt etter mørket hadde lagt seg. Var det vi eller barna som hadde det mest gøy?!?! Når klokken paserte halv 9 var det langt over leggetid og vi trakk oss tilbake til bæsjehytta for å se om vi kunne få litt blund på øynene. Det var 6 støvete jenter som prøvde å få seg litt søvn før hjemreisen til TICC på motorsykkel neste dag. Følelsen av å ta seg en dusj og vite at man fortsatt lever, er ubeskrivelig :D
 Klar for middag
 Hodelykt er en bra oppfinnelse siden det ikke fantes strøm
Hyttekos i bæsjehytta :D
Jeg overlevde :D Full av støv og litt vondter i kroppen, men det er ingen problem når du vet at du bare trenger å leke masai i 3 dager. Tusen takk for en utrolig flott tur jeeenteeeer !! :D Denne turen kommer aldri til å glemmes :D

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar